Kjenner du noen som du mistenker kanskje har en rusavhengighet, og ønsker å ta det opp med denne personen?
Det kan være vanskelig å vite hvordan man går fram på riktig måte. Før du setter i gang er det lurt å tenke på et par ting. Det er viktig å ikke kritisere eller anklage, men heller være åpensinnet og innstilt på å hjelpe. Og det er nytteløst å ta en slik samtale i affekt.
Det er vanskelig å påpeke hva som kan være enten biologiske og arvelige predisposisjoner for ruslidelse, eller hva som er miljømessige påvirkninger. Arv og miljø er vanskelig å skille fra hverandre, selv om forskjellene ved første øyekast kan virke opplagte.
Rusavhengighet forekommer hyppigere hos mennesker som har foreldre eller andre nære relasjoner som har problemer med rus. Psykiske lidelser, som kan være arvelig, er også ofte med på å påvirke om en person sliter med avhengighet. Personer med psykiske lidelser kan ende opp med rusavhengighet som følge av et ønske om selvmedisinering.
Dette betyr ikke at ruslidelsen nødvendigvis skyldes arv. Det kan like gjerne bety at rusavhengigheten skyldes familiemiljøet, og at tilgangen og holdningen til rusmidler har forårsaket misbruket. På samme måte kan psykiske sykdommer være et resultat av miljøfaktorer, og ruslidelsen blir derfor en konsekvens av dette.
Personer mellom 18 til 25 år er ofte mer utsatte og sensitive for skader som følge av rusmisbruk enn eldre mennesker, fordi de enda er unge og hjernene fortsatt er under utvikling. Derfor er det desto viktigere med behandling og støtte for unge som trenger hjelp til å takle rusavhengighet.
Når noen har et problem med rus, kan det ofte være vanskelig å oppdage det. Det er i mange tilfeller spesielt vanskelig med unge mennesker, fordi de gjennomgår store endringer i livet når det gjelder utdanning, jobb og sosialt. Plutselige forandringer i humør, personlighet og vennekrets kan noen ganger være tegn på et rusproblem, men det kan også være normale omstendigheter som er årsaken.
Det kan være lurt å følge med hvis du oppdager noen av disse tingene hos en ung person: dårlige prestasjoner på skole eller jobb, fravær fra skole eller jobb, likegyldighet til hygiene, manglende interesse for hobbyer og aktiviteter, unormale spise- og søvnvaner og unormale og plutselige vektforandringer.
Eldre med ruslidelser er ofte en lite synlig gruppe, og derfor kan det være vanskelig å tilby den behandlingen og hjelpen de behøver.
Eldre som misbruker rusmidler kan gjøre det av forskjellige årsaker, og på ulike måter. Felles for dem er at de trenger å bli møtt med behandling som anerkjenner dem som en spesifikk pasientgruppe, med terapi som er tilpasset både ruslidelsen og behovene deres.
Noen ganger kan en ruslidelse hos eldre mennesker ha sitt utspring i bruk av medikamenter, eller selvmedisinering på grunn av bakenforliggende plager og tilstander. Det er viktig at en eldre person blir utredet klinisk for andre diagnoser under behandlingen, gjerne når de har vært rusfrie en god periode. Da bør de sjekkes for demens eller andre tilstander som kan påvirke dem kognitivt og fysisk. På den måten kan de tilbys individuell behandling.
Hvis du opplever rusavhengighet i nære relasjoner, er det viktig å forsøke å håndtere det på en god og støttende måte. I stedet for å konfrontere en person med anklager om rusavhengighet og kritikk, kan du heller spørre dem om symptomene og konsekvensene av ruslidelsen. Hvorfor går det dårlig på skolen eller på jobben? Hvorfor er de lite til stede, eller likegyldige til ting de før var glad i? Spørsmål som kommer fra genuin omsorg og bekymring kan være mer hjelpsomt for å få en person til å åpne seg.
Husk også på å være oppmerksom på hvordan du tilbyr deg å hjelpe en person med en ruslidelse. Noen ganger kan velmenende hjelp legge til rette for videre misbruk. Ikke ta på deg forpliktelsene deres, eller unnskyld misbruk av rus. Da kan det ta lengre tid før de selv klarer å innse hvordan avhengigheten påvirker livet deres. Her er flere tips til hvordan du kan snakke om rus med noen som står deg nær.
Som leder i en virksomhet kan det være vanskelig og utfordrende å se at en av de ansatte sliter med avhengighet. Det samme gjelder om du som kollega mistenker at en av de du jobber med har et usunt forhold til et rusmiddel.
Om en ansatt har et rusproblem, er det viktig å huske på at det er en sykdom som det er fullt mulig å behandle. Noen ganger kan behandlingen dekkes av bedriftens forsikringer, men alle har uansett også rett til helsehjelp fra det offentlige. Ruslidelser er skyld i høyt sykefravær, og kan påvirke en virksomhets resultater. Snakk med den det gjelder om å skaffe hjelp, og vær åpen for å tilrettelegge og hjelpe dem med å finne en god behandling.
Mange pårørende tenker at deres behov er mindre viktige, fordi de har noen nær seg som kjemper en vanskeligere kamp. Det kan føles som en selvfølge at man trår til når noen nær deg har det vanskelig. Likevel skal det ikke bagatelliseres at man tar på seg et stort ansvar, og at man utgjør en del av samfunnets totale omsorgsressurs.
En av de største utfordringene mange pårørende møter på, er at de blir oppfattet som for friske til å få hjelp. Det er jo ikke de som lider av en avhengighet, selv om de likevel lider under den. Pårørende har en lovfestet rett til å klage dersom de ikke blir tilkjent rett til helsehjelp. Å måtte gjennom en slik prosess kan imidlertid være en stor belastning i en situasjon som er krevende nok i utgangspunktet.
